I høst ble jeg forespurt av redaktøren for "Retrievertreff" (Retr.klubbens blad for Aust og Vest-Agder) om jeg ville skrive en artikkel om hvordan jeg opplevde å ha mitt første kull. Artikkelen kom i utgave nr 1 - 2007:
 

Kennel Adoreas første kull! – En fersk oppdretters bekjennelser -

Den 27. april 2006 så Kennel Adoreas første kull med Tollervalper dagens lys. Planleggingen startet i lang tid før det. Å finne den ”perfekte” hannhund som passer til ens tispe er sannelig ikke lett. Det er mye som skal klaffe. På sensommeren 2005 kom jeg over en hannhund jeg likte særdeles godt, og som jeg mente måtte passe min Kimba bra. I oktober samme år fikk jeg truffet han i hans hjemland Danmark. Kimba startet da på rabiesvaksinering, og jeg hadde regnet ut at det ville gå akkurat å bli ferdig med vaksineringen før løpetid og avreise til Danmark. Kimba var visst ikke så lysten på en Danmarkstur, for hun fikk løpetid før tiden. Jeg ble stressa! Siden rabiesvaksinen ikke var klar, fikk jeg lov av hannhundens eier, Kennel Shaggy Tollers, å låne hannhunden oppover. Som om ikke det var flaks nok, så var Anne Lise Holte (Kennel Lauvstua) tilfeldigvis i Danmark på utstilling den helga det passet å få han opp, så hun var en knupp og tok han med oppover!
Å kunne få ha hannhunden boende hos seg noen dager, og få lære han ordentlig å kjenne var utrolig bra. Og veldig betryggende på at jeg virkelig fikk sett at gemyttet var så bra som jeg trodde.Selve parringen gikk etter boka, for å si det sånn helt direkte… Jeg var jo rimelig fersk på dette planet, så satt praktisk talt med læreboka i venstre hånd og holdt tispa med høyre hånd. Mange har fått seg en god latter da jeg har fortalt om den opplevelsen. Nok om det.
Drøye 2 mnd senere kom 7 valper til verden. Her satt jeg og med boka i den ene hånda og tok imot valper med den andre. En erfaren oppdretter jeg hadde alliert meg med kunne ikke være tilstedet likevel, så jeg og min like ferske assistent hadde pugget fødselssidene i læreboka. Hadde dog en del telefoner underveis til flere erfarne oppdrettere. En god støtte! Den første valpen som kom ut var dødfødt, så det var trist. Så kom 6 livskraftige krabater til verden og gleden var stor! 3 jenter og 3 gutter! Valpene ble bønnhørlig fotografert i alle vinkler og bildene ble lagt ut på hjemmesiden min samme natt. 

En hel hærskare av både spente valpekjøpere, Tollervenner og andre hundevenner satt spent og ventet. Jeg hadde i dagene før fødselen oppdatert bloggen (dagboka) på hjemmesiden om alt som skjedde, og noen startet en gjettekonkurranse om hvor mange det ble i bloggen min. Artig! Tekst om fødselen ble også lagt ut på hjemmesiden. Etter hvert som valpene vokste til ble også hjemmesiden oppdatert med bilder og tekst. Artig når vilt fremmede kommer bort til en på Bjerke i sommer og sier at de har kost seg med å følge med på kullet mitt!

Da valpene var 3 uker gamle fikk Kimba livmorbetennelse som igjen førte til akutt jurbetennelse. Vanligvis kan en massere bort jurbetennelse, men i Kimbas tilfelle sprakk juret opp på rekordtid. En kan trygt si at det ble en god del mer jobb enn en kunne ønske seg. Jeg personlig fikk bekreftet at mitt valg om ikke å gå inn i helsesektoren var et godt valg. Jeg holdt på å svime av hver gang jeg skulle rense på såret. Da betennelsen var over ble hun sydd, og ble så god som ny igjen. Og jeg mange erfaringer rikere….
Å skaffe valpekjøpere er et kapittel for seg. Jeg annonserte på hjemmesiden min allerede i sept 05 at jeg planla valper på Kimba våren 06. Og allerede i september strømmet forespørslene på. Etterspørselen etter Tollervalper var stor, så jeg kunne velge og vrake i valpekjøpere. Men det var ikke en lett prosess. Jeg brukte mye tid på mailkontakt med potensielle valpekjøpere de månedene.
Alle nær som ei traff jeg før jeg bestemte meg, så det skulle kjennes riktig. Hun jeg ikke traff bor langt nord, men jeg fikk referanser på henne fra felles kjente. I dag har jeg 6 flotte valpekjøpere/fôrverter, og jeg er utrolig glad for at jeg brukte så lang tid på å finne frem til de! Jeg har mye kontakt med de, og har reist på utstillinger med flere av de. Å være en seriøs oppdretter vil i mine øyne si å være der for valpekjøperne hele tiden. Svare på all slags spørsmål og gi råd. Alltid være tilgjengelig, spesielt den første tiden hvor alt er nytt og litt skummelt. Om ikke jeg kan svare på alt, har jeg mange erfarne oppdretter jeg kan rådføre meg med. Og så vil jo erfaringene mine komme etter hvert.
Å ha et valpekull er utrolig mye jobb, men det har vært veldig givende for meg. Jeg er allerede i gang med å planlegge B-kullet neste sommer, så er igjen på jakt etter den ”perfekte” hannhund! Jeg er svært fornøyd med valg av far til A-kullet så det blir spennende å se hvem jeg, eller rettere sagt Kimba, ender opp med!

 

Gunn Tove
http://www.kenneladorea.com