Kimba som valp og unghund!

Begynnelsen
Sommeren 2002 bestemte jeg meg for at nå vil jeg ha hund! Jeg har alltid ønsket meg en hund, og nå syns jeg alt lå tilrette for det både med tid og at Thomas også ønsket seg hund. Jeg skulle skifte kontorsted, og på det nye kontoret kunne jeg ha valpen med meg. Jeg hadde tolleren i bakhodet siden jeg kjenner en som hadde en for noen år tilbake, og fordi jeg i påsken støtte på en hyttenabo med en toller (og falt pladask). En hund er jo ikke noe en bare anskaffer seg, så jeg kastet meg over alt jeg kunne finne om hunderaser etc. Jeg veide for og imot, og når jula nærmet seg hadde jeg bestemt meg; det må bli en toller! Vi hadde da allerede bestilt ferietur til Mauritius i jan/feb (03), så valpeanskaffelsen måtte bli etter det. Da jeg kom hjem i begynnelsen av februar begynte jeg å ringe rundt fra valpelisten til Retrieverklubben, samt til kenneler jeg så ventet valper på nettet. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Alle hadde ventelister! Jeg hadde aldri trodd det skulle være så stor etterspørsel etter tollere! Bulien her i Arendal planla 2 kull, men ikke før til sommeren, og så lenge hadde jeg ikke lyst til å vente. Så 19.02.03 (idet jeg kom ut fra biblioteket med 7 nylånte hundebøker i armene) ringte Karin og sa at den ene tispen ville bli min! Gjett om jeg ble glad! Hun hadde nok hørt hvor mye jeg ønsket meg denne valpen da jeg ringte henne før kullet ble født. De neste ukene ringte jeg henne ukentlig for å høre om hvordan det stod til med min lille valp. Det er nok ikke mange oppdrettere som har opplevd så stor pågang. Det var jo litt langt å kjøre helt til Krøderen (ca. 4-5 timer fra Arendal) for å kikke på henne, så det ble bare en tur da Kimba var 4 uker. Karin var flink til å sende bilder, og det var ingen i min vei som ikke fikk se de! Folk rundt meg ble ganske lei av å høre om denne valpen etter hvert. Jeg kunne hente henne i palmehelgen, men siden vi hadde planlagt å reise på hytta i Folldal i påska, bestemte vi oss for å hente henne på vei hjem. Det er jo ønskelig med ro og trygge rammer i begynnelsen, så det var nok ikke lurt å ta henne med på hyttetur med en gang. Så påskeaften 2003 var endelig den store dagen kommet: Vi hentet hjem Kimba!

Valpen Kimba
Kimba slo seg ganske raskt til ro i Arendal, men det var mer slitsomt med en valp i hus enn jeg hadde trodd sånn i begynnelsen. Det var vanskelig å få henne til å sove, og hun tisset hele tiden! Leste jo at for å få valpen tørr måtte man bære den ut etter hvert måltid, etter at den har sovet, lekt osv, men Kimba tisset omtrent hele tiden. Det nyttet ikke å bære henne ut på forhånd, for en kunne ikke forutse når hun tisset. Så det gikk godt utpå sommeren før hun var helt stueren. Alle vårens valpekurs var jo forlengst begynt når vi fikk Kimba, så jeg var litt bekymret for sosialiseringen hennes med andre hunder. Heldigvis startet Agder Retrieverklubb opp med ukentlige treff på Hove den våren, så fra Kimba var 3 mnd var vi med der. Der møtte vi bl.a. den jevngamle tolleren Zilva (fra Lauvstuas kull 9), og de hadde det mye moro sammen. I juli var vi med på et tre-dagers valpekurs som Arendal Schäferklubb arrangerte. Når august kom begynte høstens kurs, så da fulgte vi to nybegynner-kurs (ett med Arendal Schäferklubb og ett med Arendal og Omegn Hundeklubb). Utover sommeren og høsten fikk Kimba mer og mer personlighet. Det var artig å se hvordan hun utviklet seg. Da hun så vidt var fylt 8 mnd fikk hun sin første løpetid. Hennes mor og den ene søsteren fikk også løpetid så tidlig, så selv om jeg syns det var litt vel tidlig, er det visst normalt.

Kimba 1 år
Nå er hun blitt ett år, og er virkelig en herlig hund. Hun er blitt utrolig kosete, mye roligere og hun forstår veldig mye. Hun elsker å apportere, og jeg har testet henne en gang på blodspor, noe hun var veldig flink til.  I sommer likte hun godt å bade, men bare så lenge hun kunne plaske og løpe rundt i vannkanten. Hun ville ikke ut å svømme. Så det blir spennende å se hvordan det går nå når våren nærmer seg. I vår går hun et videregående dressurkurs med Arendal og Omegn Hundeklubb, og appellmerkekurs med Arendal Schäferklubb.

Kimba 14 mnd
Når jeg oppsumerer nå i slutten av april og hun er 14 mnd gml, vil jeg si at jeg har fått en kjempebra hund i Kimba. Hun er veldig lærevillig og elsker alt av aktiviteter jeg tar henne med på. Når vi trener har jeg kontakt nesten hele tiden! Hun er så herlig! Hun har ikke vært noe særlig hjemme alene ennå, men nå når vi har latt henne være alene hjemme opptil 4 timer av gangen, ser vi at det også går veldig bra. Hun har ennå ikke ødelagt en ting i huset. Det eneste som er et lite problem, er at hun er veldig til å varsle. Hun bjeffer lett hvis hun hører lyder utenfor, eller møter folk eller hunder. Så det må vi jobbe mer med. Jeg prøver å finne ut hvorfor hun bjeffer, og har funnet ut at det må være for å vokte. Hun bjeffer nemlig ikke når hun er alene, og hører vi kommer i bilen. Er vi hjemme med henne, bjeffer hun som bare det hvis hun hører en bil. Ellers er hun en typisk toller - aktiv! Hun har nok roet seg den siste tiden, og hun har ikke hatt noen veldig utpregede "perioder" i puberteten. Hun var rimelig lite interessert i å trene lydighet under løpetiden, men en kan vel ikke forvente annet. Hun skjønte nok ikke hva som skjedde med kroppen sin.
Jeg har nå gått et sporkurs med henne, og det var kjempegøy! Det skal vi fortsette med. Jeg har også lyst til å prøve henne i agility, og håper det passer at vi kommer med på vårens helge-kurs.
(Agility-kurset ble det ikke noe av for Kimba fikk løpetid akkurat da).

Kimba 1,5 år
Kimba har nå passert 1,5 år og er blitt en nesten voksen dame. Hun har blitt mye roligere og er overraskende lydig. Jeg hadde aldri trodd at jeg som ikke hadde noen erfaring med hund fra før, skulle få en så lydig hund. Lydighetstreningen (rettet mot konkurranse) går bra, og hverdagslydigheten (som er aller viktigst) er også bra!  Hun har nå blitt storesøster til en valp og det har hun vokst på. Jeg ble advart av mange om at det var altfor tidlig å anskaffe en hund til når Kimba bare var 1,5 år, men jeg følte at Kimba var voksen nok. En kjenner hunden sin best selv. Jeg leste til og med et sted at oppdrettere ble advart mot å selge valper til folk som hadde hund fra før som var under 3 år. Nå når Kimba er såpass ung har de veldig mye glede i hverandre med lek, men jeg føler også at Kimba er med på oppdragelsen. Alt er ikke bare lek. De koser seg veldig med hverandre. Ligger inntil hverandre og Kimba vasker til og med valpen. I sommer begynte Kimba å svømme. I fjor og i vår ville hun bare ut og plaske til magen, men plutselig en dag nå i sommeren kastet hun seg uti og svømte. Det ble mye plask og kaving i begynnelsen, men etter noen dager svømte hun helt rolig og behersket. Og for en fart! Vi har en brygge ved sjøen og alle som bor rundt der ble underholdt av Kimbas svømmeferdigheter. Kappsvømming og apportering i vann er nå Kimbas absolutte favorittaktivitet. Kimba er en skikkelig gla´ hund med en sinnsykt herlig personlighet! Hun er nå røntget fri, så nå er jeg et skritt nærmere min drøm om å engang å få valper på henne. Det er mye som skal klaffe så veien dit er enda lang.